Rut Lindgren

Skrevet av misjonssekretær Tove Odland

Rut Lindgren er født i Finland – og i begynnelsen av mars 2006 blir hun 71 år. Hun er utdannet sykepleier og jordmor og har misjonærutdannelse fra Øverås i Sverige. Hun reiste til Zimbabwe i 1965 og sin første tjeneste hadde hun på Mutambara, senere kom hun til Nyadire. Hun var aktivt med i frigjøringskrigen, men likevel måtte hun ut av landet en periode, som utlending var hun ikke ønsket der.

Hva skulle hun gjøre i mellomtiden? Jo, det ble en 3 års tjeneste for Metodistkirkens Misjonsselskap i Norge i Liberia, på Gbason Town. I Gbason Town fikk Rut en datter, en som hun fikk adoptere – Josephine – for mange av oss kjent som Jossi!! Hennes mamma døde da Jossi ble født, og faren ga henne til Rut.

I 1982 dro hun så tilbake til sitt kjære Zimbabwe – og siden har hun vært der, på Nyadire.

I Ruts hjem er det alltid fullt av barn – over 100 har nå bodd hos henne! Ikke rart vi kaller henne Mor Godhjarta! For tiden har hun 10 boende hos seg! Den siste kom for noen uker siden, det var Grace – hun er 12 år og begge foreldrene er blinde. Rut har fortalt mange ganger: ”Da jeg var liten, bestemte jeg meg for å bli mamma til mange barn.” Og slik har det blitt. Rut var ikke mange år gammel da hennes foreldre døde og hun kom på barnehjem. Hun vet hva en mor og en familie betyr for et barn. Og hun gjør noe med det i praksis. Alderen spiller ingen rolle, det er kjærligheten som er viktig. Og romsligheten. Og rausheten. Og hjerterommet.

Rut er blitt en afrikaner – en som hører til i Zimbabwe. Hun bor på Metodistkirkens senter – Nyadire, men har fått seg et hus inne i byen, i Mutoko. Men hun er ikke klar for å pensjonere seg!! Når det er mulighet for det, drar hun med et helseteam ut i landsbyene – distriktshelsetjeneste. Det har ikke vært lett i det siste – det er mangel på alt i Zimbabwe nå – også drivstoff, så det er ikke ofte de kommer seg ut, ikke 5 dager i uken slik det var før.

Rut er sendt ut som misjonær fra Metodistkirken i Finland – Finland svenske. Men det har vært en glede for oss i Norge å ”ha en del av henne”, få være med på å støtte arbeidet hennes, sende studenter og praktikanter til henne – og få komme på besøk og oppleve hverdagen hos henne.

Hun tok initiativet til barnehjemmet ”Home of Hope” – det som ikke skulle være et barnehjem men et hjem – som hun sterkt sier det: ET HEMM! Det er Kirken i Finland som har bygget det og drevet det, men vi har fått det privilegium å være med og støtte. Rut sier igjen og igjen at all den hjelp vi kan gi, den trengs – alt kommer til nytte! Enten det er praktiske forsendelser, det er skolepenger og annen støtte til ”barna hennes” eller støtte til arbeidet. Og alltid sier hun om noen vil komme: Hjertelig velkommen! Her er det alltid rom!

Men først og fremst sier hun at det de trenger, det som er viktig, det som holder henne og dem alle oppe, det er forbønn og omtanke – gode ord på veien og kontakten. Be for Rut og for barna hun har hjemme hos seg – og be for de ca. 20 som nå er på Home of Hope. Ved å be for dem og støtte dem vil du bli rikt velsignet!