I dag har India bursdag, for i dag er det Republic Day, noe som er en stor dag her i landet. Les mere............

I år, 2010 feirer India sin 61. Republic Day..  26th Januar 1950 er en av de største dagene i Indias historie.  Denne dagen ble India en selvstendig stat, og konstitusjonen bkle innsatt.  Det var da De så at det Mahatma Gandhi og mange fridoms kjempere hadde jobbet for, og nå ble det endelig en kjennsgjerning.  Mahatma Gandhi og frihets kjemperne hadde jo kjempet for at India skulle bli frigjort.  26. januar er kalt Republic Day, og det er en offisiell helligdag. 

 På alle skoler og institusjoner feires det idag, med flaggheising og litt program.  I dag startet programmet her i Mursan 9.30, og hele staben var tilstede.  Det startet med bønn av Pushpa, og så var det flaggheising. Etterpå litt program. Roshni fortalte en "vits", og fire menn sang, blandet religiøst kor, og de 7 damene / jentene som går 4 måneders kurset hadde et kjempebra drama.  Det var om en gutt som ble innkalt til millitære, og de tar så avskjed med han.  Vel ute blir han anngrepet og skutt av en mostander av landet.  Han dør momentant, og han blir så sendt hjem, der det sørges etc., men faren sier at min sønn var villig til å dra, og døde for landet.  Det var et utrolig bra drama, og noen felte noen tårer til og med.

Se noen bilder, legg merke til tåken:

Pushpa med åpning og bønn.

Flagget er heist, og nasjonalsangen synges.

Damesiden :-)

Og herre siden :-)

Roshnis innslag vakte mye latter.

Blander religiøs gruppe som synger.

Her har dramaet startet.  faren (imidten) har nettopp fått telegram om at sønnen kan dra i millitære, Kargil. Moren til ventre.

Alle, venner familie og naboer tar farvell.

Tante og søster tar sin spesielle avskjed.

Ute på tokten blir han angrepet og skutt. dette så virkelig ut, selv Spotty ble engstelig.

Han døde momentant.

Igjen kommer familie, naboer og venner sammen for å sørge og gråte.

Sorgen går over lang tid.  Til slutt sier moren at nå kan dere gå hjem..... Vi vil sørge over gutten vår.

Foreldrene sitter igjen alene, og faren sier at "vår sønn var villig til å gå, men han falt for landet og folket ".

Takk igjen til dere som er innom bloggen her.  Reidun

 

0 kommentar(er)