Sammen om et bedre liv for alle mennesker

Høstens nyhetsbrev er sendt ut!

19.10.2018
Det er alltid stor dugnad på hovedkontoret når misjonens nyhetsbrev sendes ut! I dette nyhetsbrevet kan dere blant annet kan lese om Øyvind Askes møte med landsbyen Macrogba i Sierra Leone, og Anne Ng Forsters tidlige julefest sammen med fadderbarna på Mutambara i Zimbabwe! Har du lyst til å gi en høstgave til misjonens arbeid, er kontonummeret 3000 13 88084, eller du kan sende et valgfritt beløp på vipps til 2248. Du kan også sende Høst 200 på sms til 2248 for å gi 200 kroner.

 

Julen kom tidlig til Mutambara i år!

Høstens nyhetsbrev er sendt ut!

I 2005 ble fadderprogrammet på Mutambara startet, og faddere fra Norge har sørget for mange barns skolegang siden da. En veldig populær tradisjon i fadderprogrammet, er julefesten for barna. På julefesten får de være sammen med barn fra andre skoler som også er med i programmet, de danser, spiser god mat, og de flinkeste elevene får skryt og diplomer. I år ble denne festen lagt til midten av september, sånn at jeg skulle få være med! Og for en feiring vi hadde! Vi var sammen hele dagen på et sted som heter «Hot Springs». Som navnet tilsier er det varme kilder der, noe som gjør at det er varmt vann i alle vannkraner, og også deilig temperatur på vannet i bassenget. Ungene storkoste seg, og etter frokost, taler og høytidelig overrekking av utmerkelser, var det tid for lek og fri utfoldelse i bassenget, før vi avsluttet med lunsj og andakt.

For oss som ikke badet var det god tid til å bli kjent og snakke med både elever og lærere som var der. De var veldig opptatt av viktigheten av fadderprogrammet, og hva støtten har betydd for hvert enkelt barn. Flere av studentene har blitt de beste elevene på sine skoler og de var veldig tydelige på at de aldri ville hatt mulighet til å gå på skole i det hele tatt, uten støtte fra Norge. De eldste guttene på Mutambara High School har alle gjort det bra på skolen, og de ønsket at jeg skulle hilse tilbake til Norge og takke for all støtten de har fått. Disse flotte 18 åringene understreket at utdannelse er det eneste som kan få folk ut av fattigdom, og presiserte at nå var det deres tur til å hjelpe barn som har det vanskelig, med deres skolegang!

Høstens nyhetsbrev er sendt ut!

Mike Gwizah fortalte sin historie (Mike er lengst til venstre på bildet):

«Jeg ble født i Chimanimani i Zimbabwe, den 9. juni 2000, hjemme i huset vårt og fikk navnet Mike. Dette var min mors sjette fødsel, med far som hadde flere barn med flere koner. Vi er 21 søsken til sammen.

Etter fødselen fløy tiden av gårde. Livet ble tøffere etter hvert som jeg ble eldre. Foreldrene mine ville at jeg skulle bli med mine eldre søstre og brødre og jobbe på åkrene. Vi hadde bananåker, ananasåker, maisåker og kornåker. Sesongene avløste hverandre, og det var aldri tid for pauser.

Jeg ønsket å bli fort voksen, få meg en jobb og tjene penger til et bedre liv.

I min familie, ble dagene sjelden slik jeg trodde de skulle bli. Litt oversett og litt herset med, lærte jeg å tilpasse meg virkeligheten; forhandle raskt og gi ting et forsøk.

I denne polygame familien var rettferdighet fra far helt klart noe man ikke kunne forvente.

Gjennom fadderprogrammet fra Norge, fikk jeg støtte til å gjennomføre grunnskolen på Mutsvangwa Primary School. Jeg skjønte ikke da hvor viktig det var å følge med i timene, men moren min prøvde å motivere meg. Jeg sovnet ofte i timene og det var vanskelig for meg å gjøre det bra på skolen, men jeg gjorde likevel et forsøk…

Men så endret det seg plutselig og jeg syntes det var gøy å fokusere på skolearbeidet. I 6. klasse skjønte jeg hva som var viktig for meg og visste at det var sivilingeniør jeg ville bli!

Hjemme sammen med familien lærte jeg å fungere i forskjellige settinger, selv i situasjoner jeg ikke hadde kontroll over. Jeg lærte meg hvordan jeg skulle unngå at mine eldre søsken kontrollerte meg, jeg gikk i allianse med de forskjellige og brukte alliansene etter eget behov! Noen ganger var jeg den stakkarslige yngre broren og andre ganger var jeg den allvitende eldre, ut ifra hva situasjonen til enhver tid krevde. Jeg lærte å tilpasse meg.

Resultatene på skolen var utmerkete, overraskende nok, og jeg ble en av de beste elevene på skolen.

Hjemme var det ingenting som endret seg. Jeg var min fars yngste sønn og vokste opp i et miljø hvor jeg ikke hadde noe jeg skulle ha sagt, - med folk jeg ikke ønsket å være sammen med. Familie, lokalsamfunn; ofte var det kaos…

Jeg klarte meg ved å holde meg unna problemer, ikke forvente orden og systemer, og ved å være klar for det uventede og møte det med selvtillit og optimisme.

En hard oppvekst har gjort meg til en mild mann som ønsker å leve etter gode prinsipper.

Jeg har gått videregående på Mutambara High School med fortsatt økonomisk støtte fra fadderprogrammet i Norge. Broren min, min mors første sønn Obediah, har gitt meg moralsk og akademisk støtte: «Jobb hardt, og sørg for å perfeksjonere lidenskapen og talentet ditt».

-Jeg vet at jeg vil klare å bli sivilingeniør, og når jeg får meg jobb og tjener penger, skal jeg sørge for at andre barn får utdannelse, på samme måten som noen i Norge har sørget for at jeg har kunnet gå på skole. Det er viktig å gi denne gaven videre, og nå er det min tur til å bidra!»

 

Les resten av nyhetsbrevet ved å trykke på linken under

© 2008 Metodistkirkens Misjonsselskap
Postboks 2744 St.Hanshaugen
0131 Oslo

Besøksadresse: Akersbakken 37, 0172 Oslo 

Telefon: 23 33 27 00
E-post: misjonsselskapet@metodistkirken.no

Gavekonto: 3000 13 88084 

Vipps og SMS: 2248

En del av Metodistkirken i Norge
metodistkirken.no

Org. nummer: 974 230 887

Powered by Cornerstone