Sammen om et bedre liv for alle mennesker

Landsbyen Macrogba i Sierra Leone.

Aske, Øyvind
07.10.2018
Macrogba befinner seg i den nordre delen av Sierra Leone i Tonkolili distriktet 36 km utenfor hovedveien til Bo. Hovedinntektskilden til landsbyen er tradisjonelt selvbergingsjordbruk, litt småhandel og enkel grønnsaksproduksjon til eget bruk. Landsbyen har en befolkning på 2 600 mennesker (500 kvinner, 800 barn, 700 ungdommer og 600 menn).
Landsbyen Macrogba i Sierra Leone.

Landsbyen har en håndgravet vannkilde som ikke fungerer for øyeblikket og en barneskole fra 1970 grunnlagt av metodistkirken med elever fra flere landsbyer. Landsbyen er ganske stor med ca 150 hus. Lokalsamfunnet har ingen moderne toalettfasiliteter og bruke uhygieniske, ubeskyttede og ikke tilrettelagte utedoer. De fleste i landsbyen og særlig barna gjør fra seg i bushen eller bekker og elver. Dette medfører en stor helsefare, spesielt i den tørre sesongen hvor det alltid blir utbrudd av diare, dysenteri og generelt dårlig helse. Det blir rapportert dødsfall pga de dårlige sanitære forholdene.

For å redde landsbyen fra dette konstante problemet søkte Macrogba CELAD gjennom det norske partnerskapsprogrammet PID om hjelp. De søkte om støtte til å bygge tre latriner som skal dekke tre strategiske områder i landsbyen, en av dem rett utenfor skolen. Når disse er på plass vil Macrogba ha tilgang på moderne, trygge og renslige latriner, mavesykdommene vil bli kraftig redusert og lokalsamfunnet vil oppleve en generell økt verdighet.

Landsbyen Macrogba i Sierra Leone.

Så ankommer vi landsbyen. Den ser helt lik ut med hundrevis av andre landsbyer. Små hus bygget av jordblokker eller av stokker og leire, noen er pusset med murpuss, andre ikke. Tak dekket med bølgeblikk med varierende grader av rust, noen stråtak innimellom. Passasjene mellom husene har forskjellig bredde, stedvis sperret av tørkesnorer med tøy, koke-plasser og kjøkkenhytter. Vi ender opp i landsbyens midtpunkt som er forsamlingshuset. Det er en åpen hytte med stråtak, omkranset av sitteplasser i form av benker. Her finnes også plaststoler. De lave veggene gjør det mulig for de utenfor å følge med på alt som skjer innenfor. Barna står tett utenfor forsamlingshuset og følger med det som skjer, skoleungdommer er det også. En del muslimske jenter med tildekket hår. Jeg hilser på Michael Mark Gandi, han er cobip og utplassert frivillig fra Celad kontoret. Kvinner og menn sitter tett sammen i sine fargerike klær. Alle er nysgjerrige på meg, hva er det jeg gjør her? Jeg skiller meg kraftig ut med min hvite hud. Palaverhytta blir etter hvert dørgende full og Andrew fra CELAD kontoret ønsker velkommen og setter møtet i gang. Kvinnene leder an i sang. Muslimene ber sin bønn, de kristne ber Vår Far.  Alle kjenner Andrew, tidligere har han og andre vært her for å snakke med hele landsbyen om prosjektet og for å forestå valg av lokalkomiteen. Alle parter kommer

Landsbyen Macrogba i Sierra Leone.

med sine hilsener: Høvdingen i landsbyen, koordinatoren for lokalkomiteen, landsbyens politiske representant og jeg fra Norge. En person har som oppgave å oversette fra temne til engelsk og omvendt. Landsbyen er såre fornøyd med at noe skjer. Folk er begeistret og klapper for utviklingen. Nå er tiden inne for latriner i Macrogba!  Landsbyen har vært mye plaget av diare og dysenteri. Koordinatoren for lokalkomiteen fortalte at første gang Andrew og CELAD var på besøk sa folket at det skulle ikke stå på dem; de var villig til å grave, lage blokker, mure og bygge, male og gjøre det fint. Hvis de bare fikk noe hjelp til sement, armeringsjern, bølgeblikk osv. Macrogba med sine ca 2600 innbyggere har nå bygget to latriner på sentrale steder i landsbyen. De er inne i siste fase av arbeidet med pussing av murer inne og ute, avluftningsrøret skal på plass og så skal det males.

Hvor er den tredje latrina? Den har de plassert klokt – bare 50 meter fra barneskolen. Når vi kommer så langt lar den unge læreren barna synge en kristen sang for oss. Området rundt skolen har vært spesielt utsatt når 214 elever må på do. For meg fra sterile Norge er dette helt utenkelig og ikke til å forstå. Jeg spør om kvinnene vil stille seg opp foran skolen slik at det blir synlig at de også har et hjerte for skolen. For det har de!

Landsbyen Macrogba i Sierra Leone.

Ikke rart at de synger lovsanger!

Så er omvisningen over. Vi takker for innsatsen og ber dem om å fortsette med utviklingen av landsbyen sin. Kanskje er det den gamle skolen som trenger en restaurering og utvidelse neste gang? Jeg heier alltid ekstra på kvinnene og ber dem om å være sterke. Det nytter å engasjere seg og kjempe for bostedet og landsbyen sin. PIDs teori er at der hvor det blir synlig utvikling der vil det også skje usynlig utvikling, i sinn og hjerter hos de som engasjerer seg. En fornyet vilje til personlig og kollektiv utvikling vil presse seg fram hos stadig flere. En myndiggjøring som vil omfatte og inkludere lokale og sentrale myndigheter. Den som har brukt en moderne latrine vil aldri akseptere bushen igjen!

Landsbyen Macrogba i Sierra Leone.

© 2008 Metodistkirkens Misjonsselskap
Postboks 2744 St.Hanshaugen
0131 Oslo

Besøksadresse: Akersbakken 37, 0172 Oslo 

Telefon: 23 33 27 00
E-post: misjonsselskapet@metodistkirken.no

Gavekonto: 3000 13 88084 

Vipps og SMS: 2248

En del av Metodistkirken i Norge
metodistkirken.no

Org. nummer: 974 230 887

Powered by Cornerstone