Sammen om et bedre liv for alle mennesker

Regina på Mutambara

Forster, Anne Ng
07.12.2013
På Mutambara i Zimbabwe har Metodistkirkens Misjonsselskap det største fadderprogrammet sitt. 170 barn har faddere i Norge, og flere nye barn skal få faddere i nær framtid. De fleste barna som støttes gjennom dette programmet har mistet den ene, eller begge, foreldrene sine i HIV/AIDS. Noen av barna har andre utfordringer i tillegg. Tove Odland forteller om sitt møte med blinde Regina.
Regina på Mutambara

Tirsdag 22. oktober reiste noen av oss som var på kompetanse seminaret i Zimbabwe til Mutambara. Vi fikk se det store og omfattende senteret, møte medarbeidere og venner – og så skulle vi snakke med Regina, ei av jentene som er med i fadderprogrammet. Regina er blind, og har dermed flere og andre utfordringer enn de fleste barna i programmet. Vi møtte henne etter at skoledagen hennes var slutt. Det var jo litt spennende for flere at noen norske ville møte noen, og dermed var det flere som samlet rundt oss. Litt før Regina kom, møtte vi 3 andre med handikap - en døv, en med krykker og en annen blind. For at vi skulle få snakke i fred og ro, tok vi Regina med inn i bilen vi hadde og satte oss i baksetet - og det var ukomplisert å kommunisere med henne!

Regina på Mutambara
 
Da jeg så henne, ja da visste jeg med en gang at jeg hadde møtt henne før! Det var i 2011 da jeg var sammen med St. Georgs Gildet på Mutambara. Vi besøkte mange klasser, det var jo bl.a. lærere i Gildet som ønsket å se skolene. En klasse var for døve/stumme, en annen klasse var for blinde - og der satt Regina! Jeg husker jeg tok bilde av henne da – og læreren fortalte at de trengte skrivemaskin med blindeskrift. Noen i Gildet skaffet til veie et par slike skrivemaskiner da vi kom hjem til Norge igjen – og neste gang jeg reiste til Mutambara hadde jeg dem med meg.
Regina fortalte at hun nå er 13 år gammel. Hun bor på et rom med flere senger, hun er ikke helt sikker på hvor mange det er som er på det rommet – men nok 4 – 5 jenter.
Det hun liker aller best på skolen, det er matematikk! Og så sa hun at hun synes det er veldig kjekt å skrive på de spesielle skrivemaskinene med blindeskrift.
 
Jeg vet at det i papirene hennes står at hun har en mor – det er sannsynligvis søster til moren for hun forteller at mor er død. Når det gjelder afrikanske familieforhold er det ikke lett å få tak på hvem som er foreldre og tanter og onkler – de tar seg av familiene sine og så blir det store søskenflokker – og de kaller seg søsken. Regina sier at hun drar til tanten/moren i feriene sine, og at hun bor i byen Mutare.

 
Regina fortalte at hun ikke har mange venner – men hun har en bestevenninne som heter Kimbali. De er ikke så ofte sammen som de kunne ønske – Kimbali kan se og hun bor hjemme hos familien sin, ikke på internatet. Det de liker best å gjøre når de er sammen, det er å lese bøker. Da leser Kimbali høyt for Regina. Dere skulle sett det vakre smilet hennes når hun snakket om det! Jeg kunne kjenne hvor glad hun er i den venninnen sin!
 
Jeg spurte Regina om hun hadde vært blind hele livet, om hun var blind da hun ble født. Nei, det var hun ikke. Hun har kunnet se en gang i tiden, men hun vet ikke når hun ble blind eller hva det skyldes. Hun må tidlig ha fått en eller annen slags øyensykdom som de ikke har funnet ut av hva er – eller legene vet det kanskje, men kan ikke gjøre noe med det. Faren forlot familien da moren hadde født et «handikappet barn» - så noe har sannsynligvis vært galt helt fra begynnelsen. Det er jo oftest mødre som får skylden når noe er galt med et nyfødt barn.
 
Regina på Mutambara
 
Hun kan se konturer, forteller Regina, – og brukte det med fjell som eksempel - men hun kan ikke se noen detaljer. Vi holdt f.eks. et nøkkelknippe foran henne, det kunne hun ikke se - men omriss av personer. Briller hjelper henne ikke i det hele tatt. 
Det er mange fjell rundt Mutambara – men selve området er stort og ganske flatt! Jeg syntes det var så flott at hun brukte det som eksempel!
 
Regina liker å gå i kirken – det er kirke på Mutambara som nå er for liten, de må ha flere gudstjenester om søndagene. Det bygges ny stor kirke nå. – Regina liker seg i kirken og spesielt liker hun sang og musikk og hun synger i et kor der. Hun utstrålte glede da hun snakket om det!

Regina på Mutambara
 
Regina er ei vakker jente! Hun er vakker utenpå – men hun har også et så rolig og vennlig vesen! Det var godt og naturlig å snakke med henne.
Hun sa at vi måtte hilse til dem som støtter henne og takke – hun vet at livet hennes ikke ville være lett om hun ikke hadde fått støtte til skolegang, skoleuniform og andre ting. Når en er sammen med ei jente slik som henne og hun begynner å takke, da får jeg mest lyst til å gråte. Hun har hatt et tøft liv, hun er nokså alene i verden selv om det er mange rundt henne på skolen og i kirken. Og så klager hun ikke over noe, er bare glad og takknemlig for at det er noen langt vekke som har et hjerte og en omsorg for at hun skal få et bedre liv og muligheter til et skikkelig liv.

Regina på Mutambara

 

Siste artikler
Relaterte artikler
Metodistkirkens Misjonsselskap har lenge arbeidet med å opprette nye fadderprogram. Denne uken ble avtalen med Faifield Children's Homes på misjonsstasjonen på Old Mutare i Zimbabwe undertegnet! Les mer

© 2008 Metodistkirkens Misjonsselskap
Postboks 2744 St.Hanshaugen
0131 Oslo

Besøksadresse: Akersbakken 37, 0172 Oslo 

Telefon: 23 33 27 00
E-post: misjonsselskapet@metodistkirken.no

Gavekonto: 3000 13 88084 

Vipps og SMS: 2248

En del av Metodistkirken i Norge
metodistkirken.no

Org. nummer: 974 230 887

Powered by Cornerstone