Sammen om et bedre liv for alle mennesker

Besøk til lokale prosjekter i Sierra Leone

Aske, Øyvind
10.10.2013
I september måned reiste misjonskontoret til Sierra Leone. Anne, Tove og Øyvind: Anne er bistandskonsulent, Tove er utgående misjonssekretær og Øyvind er den nye. Vi gjorde flere ting i Sierra Leone, blant annet besøkte vi lokale prosjekter. Vi har til sammen seks så langt, vi besøkte tre.

I Yonibana ble det bygget latriner. Det var dette landsbyen hadde bestemt seg for å satse på. Under krigen hadde de opplevd fraflytting fra landsbyen fordi den befant seg i kjerneområdet for opprørerne. Når freden kom var det mange som ikke kom tilbake. Men selv uten disse bodde det over femtusen mennesker i de 255 husene der. Men landsbyen manglet altså sanitærforhold, de få som fantes var ikke ordentlig vedlikeholdt. Ett falt sammen og en kvinne i landsbyen kom seg med nød og neppe unna uten alvorlige skader i hendelsen.  Resultatet av situasjonen var at det lå avføring overalt i skogkantene og stinket. I tillegg til hygienen representerte forholdene også en helsemessig utfordring.  Det ble konstatert utbrudd av sykdommer som kolera, diaré, tyfoidfeber og malaria. Behandlingen av disse sykdommene medfører høye regninger til leger og medisiner.
 Besøk til lokale prosjekter i Sierra Leone
I Yonibana bor det både kristne og muslimer. De lever fredelig og godt sammen. Av de fire sanitæranleggene som blir bygget var landsbyen enig om at ett skulle være utenfor moskeen og ett utenfor kirken.  Latrinene var dype, de to som vi så var ferdig gravde, kanskje mellom tre og fire meter dype, murene går helt ned for at ikke hullene skal rase sammen. Bunnen er ikke sementert for at fuktigheten skal kunne sige unna. Oppå skulle det legges sementplater, hvert anlegg er planlagt med fire adskilte rom. Så skal det bygges overbygning med sementblokker og zinktak.
 Besøk til lokale prosjekter i Sierra Leone
Da vi var på besøk ble det laget sementblokker til toaletthuset som skal bygges over latrinen.

Innsatsen på sanitærfronten i Yonibana vil sannsynligvis bety et før og etter for de 5 225 innbyggerne. I det lokale prosjektdokumentet som er underskrevet i landsbyen står skrevet at gjennomføringen av dette prosjektet vil «løfte kunnskapen om grunnleggende hygiene og sanitære forhold». De nye sanitæranleggene vil helt klart redusere omfanget av vannbårne og luftbårne sykdommer og dermed utgiftene til medisiner for de berørte familier. Barnedødeligheten vil gå ned.
 Besøk til lokale prosjekter i Sierra Leone
 Disse barna er Sierra Leones framtid. Sannsynligheten for at de kan bli voksne øker med trygge og forsvarlige toalettforhold.
 
Når det gjelder vårt besøk til Lungi og skoleprosjektet der henviser jeg til bloggen som jeg skrev og som ble lagt ut 19. september.
 
Det siste lokaleprosjektet var i Moyollo eller snarere utenfor landsbyen siden det var et jordbruksprosjekt. Moyollo ble enda hardere rammet av borgerkrigen, mange i landsbyen ble drept av opprørerne, andre fikk amputert lemmer og til slutt flyktet hele befolkningen bort så landsbyen ble tom.  På grunn av ødeleggelsene etter krigen mangler nå lokalsamfunnet midler til å kunne heve hverdagsstandarden sin.  Moyollo har alltid drevet med jordbruk og trenger nå redskaper, frø og kapital for å komme seg på fote igjen og utvikle produksjonen.  Den viktigste maten deres er ris og de ønsker å dyrke peanøtter for å få inntekter. For pengene har de bestemt seg for å kjøpe en rismølle for å treske risen raskere og bedre. De har bestemt seg for å få laget et tørkegulv for å kunne tørke den ny høstede risen bedre i sola. De ønsker seg videre et lagerhus hvor de kan oppbevare avlingen trygt for råte og tyver. Her kan de også oppbevare såkornet for neste sesong.
 
 Besøk til lokale prosjekter i Sierra Leone
 
Da vi kom til Moyollo ut på ettermiddagen fant vi en gruppe fra landsbyen ute på den brente marka. Åkerområdet var enormt stort, i følge papirene har landsbyen planlagt å stille til rådighet mellom 40 til 80 mål for å dyrke ris og peanøtter for hele samfunnet. Nå plantet de peanøtter. De hadde fordelt arbeidsbyrden slik at alle familiene i landsbyen (befolkningen var på 2 700) måtte ut å arbeide sin tørn én gang i uka. Hele befolkningen var delt opp i grupper.  I tråd med landsbytradisjonene hadde menn, kvinner og barn  forskjellige arbeidsoppgaver.
 
I Moyollo fikk vi en demonstrasjon på hvordan Jonathan Kaipay fra Liberia som leder i regionalt senter sjekket standarden i den lokale komiteen. Testen ble foretatt midt ute i felten. Lederen i lokalkomiteen ble spurt om å vise dokumentene for prosjektet. Han tok opp veska si og viste dem fram: Prosjektsøknad, beholdningsoversikt, inventarbok, frammøtelister, kvitteringer for utgifter siste måned osv. Jonathan tok kvitteringsmappa i ene hjørnet og tømte den for eventuelle løse papirer. Komiteen bestod ikke «droptesten»! Flere løse ark havnet på bakken. De skulle ha vært satt fast og ordnet i mappa.
 
 Besøk til lokale prosjekter i Sierra Leone
 
Det er helt avgjørende at lokalkomiteen har orden i sysakene og til enhver tid har full oversikt over penger, kvitteringer, regnskap og framdrift. Det er bare slik et samarbeidsprosjekt over tid og med så mange involvert i det hele tatt kan komme i mål. Nå skal det sies at Jonathan med bred erfaring fra tallrike lokalkomiteer godkjente også denne.  Lederen viste seg å ha full oversikt selv om noen av kvitteringene havnet på bakken.
 
 Besøk til lokale prosjekter i Sierra LeoneBesøk til lokale prosjekter i Sierra Leone
 
Et jordbruksprosjekt er antakeligvis det meste krevende prosjektet en landsby kan ta på seg. Et av målene er at prosjektet skal være bærekraftig. Fordi jordbruk handler om samhandling både med natur og mennesker er risikomomentene så store. Får man ferdig åkeren i tide? Får man nok såfrø og mannskap til å gjøre «våronna»? Hvordan forløper vekstsesongen og blir avlingen som forventet? Hvordan skal man lagre risen og peanøttene? Hvordan er markedet, finner man kunder som kan kjøpe produktene? Hvordan unngår man korrupsjon? Alle disse spørsmålene må ha blitt drøftet og likevel har landsbyen satset friskt på nettopp jordbruk. Imponerende! Her er mye slit og tidsplanen for prosjektoppnåelse er ekstra lang. Mye skal klaffe – flere år på rad!
 
For alle de tre prosjektene handler det om det samme: forbedring av livsforholdene i egen landsby.
Det at steget fra drømmer og planer til handling blir gjort, bringer en ny mentalitet inn i landsbyen. Mentaliteten er at vi med litt hjelp utenfra kan gjøre noe med egen situasjon. Alt er faktisk ikke håpløst, utvikling er mulig. Kortsiktig tenker man på kanskje på finansielle og tekniske fordeler. På lengre sikt vil samfunnene kunne høste andre fordeler. Det er sosiale fordeler som forsoning, gjenvunnet selvfølelse, selvstendighet og framtidstro. Det er ingen i landsbyen som ikke vet at det er metodistkirken som bryr seg om dem på denne praktiske måten. Troen på «Papa God» vil bli bekreftet.
 
 Ønsker du å støtte CELAD programmet kan du gi en gave her
 
 

© 2008 Metodistkirkens Misjonsselskap
Postboks 2744 St.Hanshaugen
0131 Oslo

Besøksadresse: Akersbakken 37, 0172 Oslo 

Telefon: 23 33 27 00
E-post: misjonsselskapet@metodistkirken.no

Gavekonto: 3000 13 88084 

Vipps og SMS: 2248

En del av Metodistkirken i Norge
metodistkirken.no

Org. nummer: 974 230 887

Powered by Cornerstone